Kan arbeidsgiveren nekte deg å bruke egenmelding?
Nei, ikke så lenge du har rett til egenmelding etter loven (minst 2 måneders ansettelse, opptil 3 dager om gangen og 4 ganger på 12 måneder). Arbeidsgiveren kan bare frata deg retten etter minst 4 fravær uten legeerklæring på 12 måneder, eller ved rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom. Du skal varsles og få uttale deg først.
Innhold
Retten til egenmelding står i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27. Den er et minimum som arbeidsgiveren ikke kan ta bort med en intern regel eller en klausul i arbeidsavtalen. Men retten har vilkår, og det finnes én regel som lar arbeidsgiveren frata deg den: folketrygdloven § 8-27.
Mange tror de er «nektet» egenmelding når de egentlig har brukt opp dagene sine. Det er to ulike ting, og det er nyttig å vite hvilken situasjon du er i.
Når har du ikke rett til egenmelding?
I disse tilfellene kan arbeidsgiveren kreve sykmelding fra lege uten å ha «nektet» deg noe:
- Du har jobbet der i mindre enn 2 måneder. Retten til egenmelding gjelder først når du har vært ansatt i minst to måneder.
- Fraværet varer mer enn 3 kalenderdager, eller lenger enn en utvidet ordning gir.
- Du har brukt egenmelding 4 ganger de siste 12 månedene (hvis arbeidsplassen bare følger loven).
- Du har nylig vært syk i mer enn 16 dager og har ikke vært tilbake i jobb i minst 16 kalenderdager.
- Fraværet er lenger enn arbeidsgiverperioden på 16 dager. Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden.
I alle disse tilfellene har du fortsatt rett til sykepenger, men du må dokumentere fraværet med sykmelding. Les mer om hvor mange egenmeldingsdager du har.
Når kan arbeidsgiveren frata deg retten?
Etter folketrygdloven § 8-27 kan arbeidsgiveren bestemme at du ikke lenger skal få sykepenger på grunnlag av egenmelding. Det kan skje hvis
- du har hatt minst 4 fravær uten legeerklæring i løpet av 12 måneder, eller
- arbeidsgiveren har rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom.
Arbeidsgiveren må følge en fast fremgangsmåte:
- Du skal få varsel før beslutningen tas, slik at du kan uttale deg.
- Arbeidsgiveren bestemmer deretter om du skal miste retten.
- Beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder. Retten kommer ikke automatisk tilbake, men arbeidsgiveren må ta stilling til saken igjen.
Eksempel: Lise har vært borte fem ganger på ti måneder, hver gang én eller to dager med egenmelding. Arbeidsgiveren sender henne et varsel og ber om et møte. Lise forklarer at hun har migrene og har startet behandling. Arbeidsgiveren kan likevel bestemme at hun skal levere sykmelding en periode, men da skal beslutningen vurderes på nytt etter seks måneder.
Et møte som dette er også en god anledning til å snakke om tilrettelegging. Hyppig fravær kan ha en årsak som jobben kan gjøre noe med.
Kan arbeidsgiveren kreve å vite hva du feiler?
Nei. Arbeidsgiveren kan ikke kreve at du oppgir diagnosen. Datatilsynet sier at du har plikt til å gi opplysninger om arbeidsevnen din, men ikke om sykdommen. Arbeidsgiveren kan altså spørre hva du klarer av arbeidsoppgaver og når du regner med å være tilbake.
Det finnes ikke ett felles egenmeldingsskjema. Hver arbeidsgiver lager sine egne rutiner for hvordan du skal melde fra. NAV skriver at du kan gi egenmelding muntlig eller skriftlig, og at arbeidsgiveren kan be om en skriftlig bekreftelse når du er tilbake. Følg rutinene der du jobber, så unngår du uenighet om du faktisk har meldt fra.
Hva med utvidet egenmelding?
Mange arbeidsplasser gir mer enn loven, ofte 8 dager om gangen og 24 dager på 12 måneder. Dette er en ordning arbeidsgiveren gir etter drøfting med de tillitsvalgte (folketrygdloven § 8-24), ikke en rett i loven. Hva som gjelder hos deg, står i personalhåndboken, arbeidsavtalen eller en lokal avtale.
Selv om en utvidet ordning skulle endres, har du alltid lovens minimum: 3 dager om gangen og 4 ganger på 12 måneder, med mindre du er fratatt retten etter § 8-27.
Hva gjør du hvis du mener du er nektet urettmessig?
Be først om å få beskjeden skriftlig, med begrunnelse. Sjekk så om ett av tilfellene over passer på deg. Har arbeidsgiveren fratatt deg retten uten å varsle deg først, eller uten at noen av de to vilkårene er oppfylt, er det ikke i tråd med § 8-27.
Ta saken opp med tillitsvalgt eller fagforeningen din. Er du usikker på hva som gjelder for sykepengene dine, kan du spørre NAV. Lurer du på hva fraværet kan bety for jobben din, kan du lese om oppsigelse når du er sykmeldt.
Dette bør du gjøre
- Tell opp egenmeldingene dine de siste 12 månedene før du konkluderer med at du er nektet.
- Sjekk om arbeidsplassen har utvidet egenmelding og hvor mange dager den gir.
- Har du fått varsel etter § 8-27, så svar skriftlig og forklar fraværet så godt du kan, uten å måtte oppgi diagnose.
- Noter datoen beslutningen ble tatt, og be om ny vurdering når det har gått seks måneder.
- Bestill legetime i god tid hvis du må ha sykmelding fra første dag.
Andre spør også om
Mister jeg egenmeldingen automatisk etter fire ganger?
Nei. Har du brukt egenmelding fire ganger på 12 måneder, må du ha sykmelding til den eldste gangen er mer enn 12 måneder gammel. Å bli fratatt retten etter § 8-27 krever en egen beslutning fra arbeidsgiveren, med varsel først.
Hvor lenge kan arbeidsgiveren frata meg retten til egenmelding?
Loven sier at beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder. Retten kommer ikke automatisk tilbake, men arbeidsgiveren må ta en ny vurdering.
Kan arbeidsgiveren nekte egenmelding i prøvetiden?
Loven skiller ikke mellom prøvetid og fast ansettelse. Har du vært ansatt i minst to måneder, har du rett til egenmelding også i prøvetiden.
Må jeg si hva jeg feiler når jeg bruker egenmelding?
Nei. Du må opplyse om hva du kan og ikke kan gjøre på jobb, men ikke om diagnosen.
Kan arbeidsgiveren kreve sykmelding for ett enkelt fravær?
Ikke hvis du har rett til egenmelding og fraværet er innenfor reglene. Arbeidsgiveren kan bare kreve sykmelding fra første dag når du ikke har retten, eller når du er fratatt den etter § 8-27.
Kilder
- Folketrygdloven § 8-27 Tap av retten til å nytte egenmelding (Lovdata)
- Folketrygdloven § 8-24 Bruk av egenmelding (Lovdata)
- NAV: Egenmelding
- Datatilsynet: Kan arbeidsgiveren kreve å få opplysninger om helse?
Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din sak. Avtaler og tariffavtaler kan gi deg bedre rettigheter enn loven. Er du usikker, spør tillitsvalgt, fagforeningen, NAV eller Arbeidstilsynets svartjeneste.