Permittering: hvilke regler gjelder for varsel og lønn?

Når du blir permittert, er du fortsatt ansatt, men arbeidsgiveren fritar deg midlertidig fra arbeidsplikten, helt eller delvis. Til gjengjeld slipper arbeidsgiveren å betale lønn etter en kort periode. Permittering skal brukes når arbeidsmangelen er midlertidig, for eksempel ved ordremangel eller driftsstans.

Reglene for når og hvordan du kan permitteres, står ikke i arbeidsmiljøloven. De følger av Hovedavtalen mellom LO og NHO (kapittel VII) og ulovfestet rett, og i praksis bruker også virksomheter uten tariffavtale de samme hovedreglene. Lønnsplikten er derimot lovfestet i permitteringslønnsloven, og retten til dagpenger følger av folketrygdloven. Reglene i denne artikkelen gjelder per oktober 2026.

Hvilke krav gjelder for varselet?

Arbeidsgiveren må ha en saklig grunn, og skal drøfte permitteringen med de tillitsvalgte før varselet gis. Deretter gjelder dette:

• Frist: Hovedregelen er 14 dagers varsel. Ved uforutsette hendelser som ulykker eller naturhendelser som gjør det nødvendig å stanse driften, kan fristen være 2 dager. Det er sjelden.
• Skriftlig: Varselet gis skriftlig til hver enkelt, med mindre de lokale partene har avtalt noe annet.
• Innhold: Varselet bør si hvorfor du permitteres, hvor mye (for eksempel 100 % eller 50 %), når permitteringen starter, hvor lenge den antas å vare og datoen varselet ble gitt.

Du jobber og får vanlig lønn i varselperioden. Overholder ikke arbeidsgiveren varselfristen, har du etter Hovedavtalen krav på vanlig lønn for den perioden fristen ikke ble holdt.

Hvor lenge betaler arbeidsgiveren lønn?

Når permitteringen starter, har arbeidsgiveren lønnsplikt i 15 arbeidsdager (permitteringslønnsloven). Denne perioden kalles arbeidsgiverperioden eller lønnspliktperioden. Etter det kan du få dagpenger fra NAV.

Er du delvis permittert, regnes timene sammen til 15 hele arbeidsdager. Er du permittert fra halve stillingen, varer lønnsplikten derfor i 30 arbeidsdager.

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsgiveren kan som hovedregel permittere deg uten lønn i høyst 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Tidligere permitteringer hos samme arbeidsgiver de siste 18 månedene teller med. Når de 26 ukene er brukt opp, stanser dagpengene, og arbeidsgiveren må som hovedregel betale lønn igjen. Starter arbeidsgiveren en ny permittering, gjelder lønnsplikten i 15 dager på nytt.

Fiskeindustrien har egne regler, med lengre periode med dagpenger og uten lønnsplikt.

Hva får du fra NAV?

For å få dagpenger som permittert må arbeidstiden din være redusert med minst 50 %. Du må søke om dagpenger og registrere deg som arbeidssøker. Dagpengene kan tidligst gis fra den dagen du har søkt og registrert deg, så vent ikke til lønnsplikten er over.

Mens du får dagpenger, sender du meldekort hver 14. dag. Du kan jobbe litt, men alle timer skal føres på meldekortet. Blir permitteringen forlenget eller endret, må du sende NAV nytt varsel fra arbeidsgiveren. Jobber du for samme arbeidsgiver i samme stillingsprosent i mer enn seks uker på rad, regnes permitteringen som avbrutt.

Hvor mye du får, avhenger av inntekten din. Se hvor mye du får i dagpenger, eller regn ut et anslag med dagpengekalkulatoren hos Kalkulatorkongen.

Kan du si opp mens du er permittert?

Ja. Er du permittert uten lønn, kan du si opp med 14 dagers frist, uansett hvilken oppsigelsestid som ellers gjelder (arbeidsmiljøloven § 15-3). Du har da vanligvis ikke krav på lønn i oppsigelsestiden, men tariffavtalen kan gi andre regler.

Dette bør du gjøre

• Les varselet: årsak, permitteringsgrad, startdato og forventet varighet.
• Sjekk at du fikk minst 14 dagers varsel, og snakk med tillitsvalgt hvis noe er uklart.
• Søk dagpenger og registrer deg som arbeidssøker hos NAV med en gang.
• Send meldekort hver 14. dag, og før alle timer du jobber.
• Hold oversikt over hvor mange uker du har vært permittert de siste 18 månedene.
• Vurderer du å si opp: husk at du da normalt ikke får lønn i oppsigelsestiden. Se mal for oppsigelse.