Hopp til innholdet

Hvordan regner du om timelønn til årslønn?

Sjekket 14. oktober 2026 4 min lesing 7 kilder
Kort svar

Gang timelønnen med 1 950 for å regne om timelønn til årslønn i full stilling, og del årslønnen på 1 950 for å finne timelønnen. 1 950 er 37,5 timer i uka × 52 uker. Vil du ha månedslønn, ganger du timelønnen med 162,5. Jobber du deltid, ganger du i tillegg med stillingsprosenten.

Innhold
  1. Hvordan regner du om timelønn til årslønn?
  2. Hvordan regner du om årslønn til timelønn?
  3. Hvordan regner du med deltid?
  4. Hvilket timetall bruker tariffavtalene?
  5. Tjener du like mye med timelønn som med månedslønn?
  6. Dette bør du gjøre

Regnestykket bygger på at full stilling er 37,5 timer i uka. Det er vanlig i tariffavtaler, og staten bruker det i sine egne eksempler. Loven setter grensen for alminnelig arbeidstid høyere, til 40 timer i uka (arbeidsmiljøloven § 10-4). Er full stilling hos deg 40 timer, bruker du 40 × 52 = 2 080 timer i stedet for 1 950.

Tallene under er lønn før skatt. Tillegg, overtid og feriepenger kommer i tillegg, eller i stedet for lønn i ferien hvis du har timelønn.

Hvordan regner du om timelønn til årslønn?

  • Årslønn = timelønn × 1 950 (37,5 timer × 52 uker)
  • Månedslønn = timelønn × 162,5 (1 950 timer / 12 måneder)
  • Ukelønn = timelønn × 37,5
TimelønnMånedslønn (× 162,5)Årslønn (× 1 950)
180 kr29 250 kr351 000 kr
200 kr32 500 kr390 000 kr
220 kr35 750 kr429 000 kr
250 kr40 625 kr487 500 kr
300 kr48 750 kr585 000 kr
350 kr56 875 kr682 500 kr
400 kr65 000 kr780 000 kr

Vil du vite hva du sitter igjen med, kan du bruke kalkulatoren for lønn etter skatt.

Hvordan regner du om årslønn til timelønn?

Del årslønnen på 1 950. Har du månedslønn, ganger du først med 12, eller deler månedslønnen direkte på 162,5.

ÅrslønnMånedslønnTimelønn (÷ 1 950)
450 000 kr37 500 kr230,77 kr
500 000 kr41 667 kr256,41 kr
600 000 kr50 000 kr307,69 kr
669 600 kr (SSBs median 2025)55 800 kr343,38 kr
800 000 kr66 667 kr410,26 kr

Medianlønnen i Norge var 55 800 kr i måneden i 2025, ifølge SSB. Det tilsvarer om lag 343 kr i timen i full stilling. Les mer om gjennomsnittslønn og medianlønn.

Hvordan regner du med deltid?

Gang med stillingsprosenten. En 60 % stilling er 0,6 × 1 950 = 1 170 timer i året, eller 22,5 timer i uka.

Eksempel: Sofie har 220 kr i timen i en 60 % stilling.
Årslønn: 220 × 1 950 × 0,6 = 257 400 kr.
Vil hun sammenligne med lønnsstatistikk, som oppgis for full stilling, bruker hun 220 × 1 950 = 429 000 kr, eller 35 750 kr i måneden.
Går det motsatt vei, og hun kjenner årslønnen i deltid, deler hun på 0,6 og så på 1 950: 257 400 / 0,6 / 1 950 = 220 kr.

Hvilket timetall bruker tariffavtalene?

Tariffavtaler har egne regler for hvordan timelønnen regnes ut fra årslønnen. Tallet de deler på, avgjør hvor mye en time er verdt, for eksempel ved overtid. Noen eksempler:

AvtaleRegel
Hovedtariffavtalene i statenTil overtid og enkelte andre bestemmelser er timelønn årslønn delt på 1 850, hvis ikke annet er avtalt. Overtid betales med timelønn + 50 %, forhøyet overtid med + 100 %.
Statens personalhåndbok, deltidTimelønnen finner du ved å dele årslønnen på ukentlig arbeidstid i full stilling × 52. Med 37,5 timer blir det 1 950.
Hovedtariffavtalen i KS (kommunene)Overtidstillegg regnes ut etter 1 850 timer i året.
Standard tariffavtale for barnehagerTimelønn er årslønn delt på 1 950.
Eksempel: Har du 600 000 kr i årslønn i staten, er timelønnen til overtid 600 000 / 1 850 = 324,32 kr. Med 50 % tillegg får du 486,49 kr per overtidstime, og med 100 % tillegg 648,65 kr. Deler du på 1 950 i stedet, blir timelønnen bare 307,69 kr.

Er du usikker på hva som gjelder hos deg, spør tillitsvalgt eller sjekk tariffavtalen. Uten tariffavtale gjelder lovens krav om minst 40 % overtidstillegg. Les mer i artikkelen om overtid.

Tjener du like mye med timelønn som med månedslønn?

Ikke nødvendigvis. Timelønn × 1 950 tilsvarer en fast stilling med lønn hele året, også i ferien og på røde dager. Med timelønn får du betalt for timene du jobber. To ting gjør forskjellen:

  • Ferie: du får ikke lønn i ferien, men feriepenger året etter. Etter loven er de 10,2 % av lønnen du fikk året før. Se hvordan feriepenger regnes ut.
  • Røde dager: med timelønn gir loven bare rett til lønn for 1. og 17. mai når de faller på en hverdag. Mange tariffavtaler gir mer. Se om røde dager er betalt.
Eksempel: Jonas har 220 kr i timen og jobber 37,5 timer i uka hele året, unntatt fem uker ferie. Det blir 47 × 37,5 = 1 762,5 timer og 387 750 kr i lønn, før fradrag for røde dager på hverdager uten lønn. Av den lønnen tjener han opp minst 10,2 % feriepenger, 39 551 kr, som blir utbetalt året etter.
Regnestykket 220 × 1 950 = 429 000 kr er derfor et sammenligningstall, ikke det han får utbetalt i ett bestemt år.

Dette bør du gjøre

  • Sjekk hvor mange timer full stilling er hos deg: 37,5, 40 eller noe annet etter tariffavtalen.
  • Bruk 1 950 timer (eller 2 080 med 40-timersuke) når du sammenligner timelønn med årslønn.
  • Gang med stillingsprosenten hvis du jobber deltid.
  • Sjekk tariffavtalen hvis du skal regne ut overtid, og se om den deler på 1 850.
  • Husk feriepenger og røde dager når du sammenligner timelønn og fast månedslønn.

Andre spør også om

Hvor mange arbeidstimer er det i et år?

Med 37,5 timer i uka regner man 1 950 timer i året (37,5 × 52). Med 40 timer i uka er det 2 080 timer. Ferie og røde dager er ikke trukket fra.

Hva er 200 kr timen i årslønn?

200 × 1 950 = 390 000 kr i året i full stilling, eller 32 500 kr i måneden.

Hvor mange timer er det i en måned?

Med 37,5 timer i uka er det i snitt 162,5 timer i måneden (1 950 / 12). Ganger du timelønnen med 162,5, får du månedslønnen.

Hvorfor deler noen tariffavtaler på 1 850?

Staten og KS bruker 1 850 timer når de regner ut timelønnen til blant annet overtid. Et lavere delingstall gir høyere timelønn og dermed mer betalt per overtidstime.

Hvordan regner jeg om deltidslønn til full stilling?

Del lønnen på stillingsprosenten. 300 000 kr i en 60 % stilling tilsvarer 500 000 kr i full stilling.

Kilder

  1. Arbeidsmiljøloven § 10-4 Alminnelig arbeidstid (Lovdata)
  2. Statens personalhåndbok kapittel 5 Lønn og godtgjøring (Lovdata)
  3. Regjeringen: Hovedtariffavtalene i staten 2026–2028
  4. LO Stat: Hovedtariffavtalen i staten, § 13 Overtid
  5. KS: Hovedtariffavtalen 2026–2028
  6. Utdanningsforbundet: Standard tariffavtale barnehage I
  7. SSB: Lønn (statistikk for 2025)

Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din sak. Avtaler og tariffavtaler kan gi deg bedre rettigheter enn loven. Er du usikker, spør tillitsvalgt, fagforeningen, NAV eller Arbeidstilsynets svartjeneste.

Fikk du svar på spørsmålet ditt?