Får du betalt for røde dager?

«Røde dager» er to ulike ting i loven. Helligdagene er søndager, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag og første og andre juledag (helligdagsloven § 2). Høytidsdagene er 1. og 17. mai, som har sin egen lov. Reglene for lønn er forskjellige for de to gruppene.

Det som avgjør mest, er om du har fast månedslønn eller timelønn, og om du er omfattet av en tariffavtale.

Hvem får lønn på røde dager?

Har du fast månedslønn, er lønnen for helligdagene og høytidsdagene regnet inn i månedslønnen. Du får derfor samme lønn uansett hvor mange røde dager måneden har.

Hva sier loven om 1. og 17. mai?

Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager gir rett til full lønn for disse dagene når de ikke faller på en søndag eller en annen helgedag. Retten gjelder hvis du har vært ansatt sammenhengende hos arbeidsgiveren de siste 30 dagene før, eller er ansatt senere i et arbeid som skal vare minst 30 dager.

• Timelønn: Du får betalt etter vanlig timelønn for den ordinære arbeidstiden du ville hatt den dagen.
• Redusert arbeidstid: Betalingen står i forhold til hvor mye du vanligvis jobber.
• Stengt uansett: Faller dagen på en dag virksomheten normalt holder stengt, og du ikke skulle ha jobbet, har du ikke krav på lønn.

Må du jobbe 1. eller 17. mai, skal du ha samme tillegg som du har for søndagsarbeid etter avtale eller regulativ. Finnes det ingen slik avtale, er tillegget minst 50 % av vanlig lønn.

Hva med påske, pinse og jul?

For de andre helligdagene gir loven ingen rett til lønn hvis du er timelønnet og har fri. Det er tariffavtalen, arbeidsavtalen eller personalhåndboken som avgjør.

Mange tariffavtaler har et eget bilag om godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai. Det sikrer at timelønnede får betalt for helligdager som faller på vanlige arbeidsdager. Vanlige vilkår er at du har vært ansatt i minst 30 dager før helligdagen, eller er ansatt i et arbeid som varer minst 30 dager, og godtgjørelsen beregnes ofte av de timene som ville vært ordinær arbeidstid den dagen. Fellesoverenskomsten for byggfag 2026–2028 har for eksempel et slikt bilag.

Julaften og nyttårsaften er ikke helligdager etter loven. Men etter arbeidsmiljøloven § 10-10 skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 på julaften, påskeaften og pinseaften. Arbeid etter dette regnes som helgedagsarbeid.

Kan du bli pålagt å jobbe på en rød dag?

Bare hvis arbeidets art gjør det nødvendig, for eksempel i helse og omsorg, politi, hotell eller virksomheter med døgndrift. Det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Arbeidsgiveren skal om mulig drøfte behovet med de tillitsvalgte.

Har du jobbet på en søn- eller helgedag, skal du som hovedregel ha fri neste søn- og helgedagsdøgn. Lovpålagt tillegg for helligdagsarbeid finnes bare for 1. og 17. mai. Andre tillegg følger av tariff- eller arbeidsavtalen. Er arbeidet også overtid, gjelder overtidsreglene i tillegg.

Teller røde dager som feriedager?

Nei. Etter ferieloven § 5 regnes søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager ikke som virkedager. Ligger en rød dag midt i ferien din, går den ikke med av de 25 virkedagene. Lørdager teller derimot som virkedager. Les mer om når arbeidsgiveren kan bestemme ferien din.

Dette bør du gjøre

• Sjekk om du har timelønn eller fast månedslønn i arbeidsavtalen.
• Finn ut om arbeidsplassen har tariffavtale, og se etter bilaget om helligdagsgodtgjørelse.
• Har du timelønn: kontroller at 1. og 17. mai på hverdager er betalt når du har vært ansatt i minst 30 dager.
• Jobber du 1. eller 17. mai: sjekk at du får minst 50 % tillegg, eller søndagstillegget i avtalen din.
• Se hvilke datoer som er røde dager i år hos Kalender Norge.