Overtid: hva sier reglene, og hva skal du ha betalt?
Overtid er arbeid ut over 9 timer i døgnet eller 40 timer i uka, og loven gir minst 40 % tillegg på timelønnen. Uten særskilt avtale kan du jobbe høyst 10 timer overtid på sju dager, 25 timer på fire uker og 200 timer på 52 uker. Mange tariffavtaler gir 50 eller 100 % tillegg og regner overtid fra 37,5 timer.
Innhold
Overtid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6. Loven sier for det første at du ikke skal jobbe ut over avtalt arbeidstid uten at det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Overtid skal altså være et unntak, ikke en fast ordning. For det andre setter loven grenser for hvor mye overtid du kan jobbe, og et minstekrav til betalingen.
Reglene gjelder ikke for deg som har en ledende eller særlig uavhengig stilling. Det er de faktiske oppgavene som avgjør, ikke tittelen, og er det tvil, gjelder hovedregelen om at arbeidstidsreglene gjelder.
Når regnes det som overtid?
Etter loven er det overtid når du jobber mer enn den alminnelige arbeidstiden: 9 timer i løpet av 24 timer eller 40 timer i løpet av sju dager. Har dere avtalt gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, gjelder andre grenser.
Eksempel: Mona jobber 11 timer på onsdag, men bare 38 timer til sammen den uka. Hun er likevel over grensen på 9 timer den dagen, så 2 timer er overtid etter loven, selv om uka er under 40 timer.
Mange tariffavtaler regner overtid fra en lavere grense enn loven, for eksempel fra den avtalte arbeidstiden på 37,5 timer i uka. Er du ikke omfattet av en tariffavtale, er timene mellom avtalt arbeidstid og lovens grense merarbeid. Merarbeid gir vanlig timelønn, men ikke lovpålagt overtidstillegg. Dette er særlig aktuelt for deltidsansatte som jobber ekstra.
Hvor mye skal du ha betalt for overtid?
For hver overtidstime skal du ha vanlig timelønn pluss et tillegg på minst 40 % (arbeidsmiljøloven § 10-6). Det er lovens minimum, og det gjelder alle som er omfattet av reglene.
Mange tariffavtaler gir mer. Et vanlig mønster er 50 % tillegg på dagtid og 100 % om kvelden, natten og i helgene. Industrioverenskomsten for 2024–2026 ga for eksempel 50 % fram til kl. 21.00 de første fem virkedagene i uka, og 100 % etter det. Tilleggene er avtalt i hver tariffavtale og er ikke lov. Jobber du på en helligdag, kan det også gjelde egne tillegg. Se lønn på røde dager.
| Timelønn 250 kr | Tillegg per time | Betaling per overtidstime |
|---|---|---|
| Lovens minimum, 40 % | 100 kr | 350 kr |
| Vanlig tariff, 50 % | 125 kr | 375 kr |
| Vanlig tariff, 100 % | 250 kr | 500 kr |
Eksempel: Ali har 250 kr i timen og jobber 46 timer en uke uten tariffavtale og uten gjennomsnittsberegning. De 6 timene over 40 er overtid. Han skal ha 6 × 350 kr = 2 100 kr brutto for overtiden. Er han omfattet av en tariffavtale med 50 % tillegg, blir det 6 × 375 kr = 2 250 kr.
Overtidskalkulator
Hva får du for overtiden?
Hvor mye overtid er lov?
Loven har tak på overtiden, og større rom hvis det er avtalt med tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet har gitt tillatelse:
| Grense | Uten avtale | Avtale med tillitsvalgte* |
|---|---|---|
| Per sju dager | 10 timer | 20 timer |
| Per fire sammenhengende uker | 25 timer | 50 timer |
| Per 52 uker | 200 timer | 300 timer |
* Gjelder virksomheter som er bundet av tariffavtale, og avtalen må være skriftlig. Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller tillate mer etter søknad.
I tillegg gjelder et tak for den samlede arbeidstiden, inkludert overtid: høyst 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager.
Arbeidsgiveren kan pålegge overtid når vilkårene er oppfylt, men du kan kreve fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Les mer om når arbeidsgiveren kan pålegge overtid.
Kan du avspasere overtid i stedet for å få betalt?
Ja, hvis du og arbeidsgiveren avtaler det skriftlig. Overtidstimene kan da helt eller delvis tas ut som fri på et avtalt tidspunkt. Overtidstillegget på minst 40 % skal likevel utbetales. Det er bare selve timene som avspaseres.
Avspasering er ikke en rettighet. Arbeidsgiveren kan si nei hvis det ikke passer for virksomheten, og da får du timene utbetalt. Mange tariffavtaler har egne regler for avspasering, så sjekk avtalen.
Eksempel: Lise jobber 4 timer overtid og avtaler skriftlig å avspasere. Hun får 4 timer fri senere, og med 250 kr i timelønn får hun i tillegg utbetalt 4 × 100 kr = 400 kr i overtidstillegg.
Dette bør du gjøre
- Før timelister selv. Arbeidsgiveren har plikt til å føre oversikt over arbeidstiden din, men egne notater er nyttige hvis dere blir uenige.
- Sjekk om du er omfattet av en tariffavtale, og hvilke tillegg den gir.
- Kontroller at overtiden står med riktig tillegg på lønnsslippen.
- Avtal avspasering skriftlig, og pass på at tillegget likevel blir utbetalt.
- Regn på hva overtiden gir etter skatt med overtidskalkulatoren hos Kalkulatorkongen.
Andre spør også om
Er det overtid etter 37,5 timer i uka?
Etter loven er det overtid først over 40 timer i uka eller 9 timer i døgnet. Mange tariffavtaler regner likevel overtid fra 37,5 timer, så sjekk avtalen som gjelder for deg.
Hvor mange overtidstimer kan jeg jobbe i året?
Høyst 200 timer i løpet av 52 uker uten særskilt avtale. Med skriftlig avtale med tillitsvalgte i en tariffbundet virksomhet kan grensen være 300 timer.
Har jeg krav på overtidsbetaling når jeg har fast månedslønn?
Ja, hvis du er omfattet av arbeidstidsreglene. Unntaket er ledende og særlig uavhengige stillinger, og det er de faktiske oppgavene dine som avgjør om du hører til der.
Kan jeg velge avspasering i stedet for overtidsbetaling?
Bare hvis arbeidsgiveren går med på det skriftlig. Overtidstillegget skal uansett utbetales, selv om timene avspaseres.
Får jeg ekstra for overtid på helligdager?
Loven gir bare minst 40 % tillegg uansett dag. Høyere tillegg på kvelder, helger og helligdager følger av tariffavtaler eller arbeidsavtalen.
Kilder
- Arbeidsmiljøloven § 10-6 Overtid (Lovdata)
- Arbeidsmiljøloven § 10-4 Alminnelig arbeidstid (Lovdata)
- Arbeidstilsynet: Overtime
- Arbeidstilsynet: Ledende og særlig uavhengig stilling
- Industrioverenskomsten 2024–2026, kap. V Overtid (Lovdata)
- Virke: Overtid og avspasering
Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din sak. Avtaler og tariffavtaler kan gi deg bedre rettigheter enn loven. Er du usikker, spør tillitsvalgt, fagforeningen, NAV eller Arbeidstilsynets svartjeneste.