Obligatorisk tjenestepensjon (OTP): hvor mye skal arbeidsgiveren spare?
Med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) skal arbeidsgiveren spare minst 2 % av lønnen din til pensjon, fra første krone og opp til 12G (1 638 588 kr). Det gjelder private virksomheter som omfattes av OTP-loven, og alle ansatte fra 13 år skal være med, også deltidsansatte. Arbeidsgiveren kan spare mer, opptil 7 % i en innskuddsordning.
Innhold
Obligatorisk tjenestepensjon kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Reglene står i lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven). Den sier at private virksomheter som omfattes av loven, skal ha en pensjonsordning som gir de ansatte alderspensjon, enten som innskuddspensjon, foretakspensjon eller tjenestepensjon etter tjenestepensjonsloven.
Ansatte i staten og kommunene har egne offentlige tjenestepensjonsordninger med andre regler, for eksempel Statens pensjonskasse. Denne artikkelen handler om privat sektor.
Hvor mye skal arbeidsgiveren spare i OTP?
Minstekravet er at arbeidsgiveren sparer et beløp som tilsvarer minst 2 % av lønnen din. Det gjelder lønn fra første krone og opp til 12G, altså 1 638 588 kr i året med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Pengene betales av arbeidsgiveren og kommer i tillegg til lønnen.
Arbeidsgiveren kan spare mer enn minstekravet. I en innskuddsordning kan sparingen være opptil 7 % av lønn opp til 12G, og i tillegg kan det spares inntil 18,1 % av lønn mellom 7,1G og 12G. Hvor mye du får, avhenger av ordningen hos din arbeidsgiver.
Eksempler med tall:
Fulltid: Hanne tjener 450 000 kr i året. Med minstekravet på 2 % sparer arbeidsgiveren 9 000 kr i året til pensjonen hennes. Har ordningen 5 %, blir det 22 500 kr.
Liten deltid: Jonas er 17 år og jobber helg, med 60 000 kr i lønn i året. Arbeidsgiveren skal spare 2 %, altså 1 200 kr. Før 2022 ville han ikke fått noe, fordi han var under 20 år, jobbet under 20 % og tjente under 1G.
Høy lønn: Mina tjener 2 000 000 kr. Bare lønn opp til 12G teller, så minstekravet er 2 % av 1 638 588 kr, altså 32 772 kr.
Hva endret seg i 2022?
Reglene om pensjon fra første krone og første dag trådte i kraft 1. januar 2022, og bedriftene hadde frist til 30. juni 2022 med å tilpasse ordningene sine. Endringene gjelder alle private tjenestepensjonsordninger.
| Før 2022 | Nå | |
|---|---|---|
| Sparing regnes av | Lønn over 1G | Lønn fra første krone, opp til 12G |
| Aldersgrense for å være med | 20 år | 13 år |
| Krav til stillingsstørrelse | Minst 20 % stilling | Ingen krav, du er med når lønnen er over grensen for rapportering i a-ordningen |
Allerede fra 1. januar 2021 ble kravet om 12 måneders ansettelse for å ta med seg opptjent pensjonskapital fjernet. Samtidig kom egen pensjonskonto, som er forklart lenger ned.
Hvilke arbeidsgivere må ha obligatorisk tjenestepensjon?
OTP-loven § 1 gjelder for virksomheter som har minst ett av disse:
- minst to personer som hver har en arbeidstid og lønn på 75 % av full stilling eller mer
- minst én arbeidstaker uten eierinteresse i virksomheten, med 75 % stilling eller mer
- personer som hver jobber minst 20 % og til sammen utfører arbeid tilsvarende minst to fulle stillinger
Er virksomheten omfattet, skal pensjonsordningen gjelde alle arbeidstakere som har fylt 13 år, også deltidsansatte og ekstrahjelper. Et enkeltpersonforetak uten ansatte er ikke omfattet.
Hvordan sjekker du tjenestepensjonen din?
Fra 1. januar 2021 samles pensjonen fra innskuddsordninger på en egen pensjonskonto. Når du bytter jobb, blir pensjonskapitalen fra tidligere arbeidsgivere samlet på kontoen i den ordningen der du har mest opptjent. Du kan også velge å ha den egne pensjonskontoen hos en pensjonsleverandør du velger selv.
- Spør arbeidsgiveren hvilken pensjonsordning og hvilken leverandør dere har, og hvor mange prosent som spares.
- Logg inn hos pensjonsleverandøren for å se den egne pensjonskontoen, innbetalingene og hvordan pengene er plassert.
- Kontroller satsen: regn ut om innskuddene utgjør minst 2 % av lønnen din fra første krone.
- Sjekk gamle jobber: har du hatt flere arbeidsgivere, se etter at tidligere opptjening er samlet på kontoen.
Lurer du på pensjon når du vurderer en ny jobb, kan du spørre om det på intervjuet. Se spørsmål du kan stille arbeidsgiveren. Pensjonen er også en del av helheten når du skal forhandle lønn.
Dette bør du gjøre
- Finn ut hvor mange prosent arbeidsgiveren sparer, og om det er mer enn minstekravet på 2 %.
- Sjekk at innskuddene er regnet av hele lønnen fra første krone, også hvis du jobber deltid.
- Sammenlign pensjonssatsen når du vurderer jobbtilbud. 5 % mot 2 % utgjør mye over mange år.
- Logg inn hos pensjonsleverandøren minst én gang i året og se over egen pensjonskonto.
- Er du ung eller jobber lite, sjekk at du faktisk er med i ordningen.
Andre spør også om
Hvor mye er obligatorisk tjenestepensjon?
Minst 2 % av lønnen fra første krone og opp til 12G. Arbeidsgiveren betaler, og beløpet kommer i tillegg til lønnen.
Har deltidsansatte rett på OTP?
Ja. Siden 2022 er det ikke lenger krav om 20 % stilling, og alle ansatte fra 13 år skal være med i ordningen.
Gjelder OTP for sommerjobb og helgejobb?
Ja, hvis virksomheten er omfattet av OTP-loven og du har fylt 13 år. Du er med når lønnen er over grensen for rapportering i a-ordningen.
Hva skjer med pensjonen når jeg bytter jobb?
Pensjonen fra innskuddsordninger samles på egen pensjonskonto, i ordningen der du har mest opptjent. Du kan også velge leverandør selv.
Hva er maks innskudd i tjenestepensjon?
I en innskuddsordning kan arbeidsgiveren spare opptil 7 % av lønn opp til 12G, og i tillegg inntil 18,1 % av lønn mellom 7,1G og 12G.
Kilder
- Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) §§ 1 og 2 (Lovdata)
- Lov om endringer i pensjonslovgivningen (pensjon fra første krone og dag) (Lovdata)
- Regjeringen: Regler om pensjon fra første krone og dag settes i kraft
- Regjeringen: Egen pensjonskonto
- Skatteetaten: OTP – obligatorisk tjenestepensjon
- Regjeringen: NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem
Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din sak. Avtaler og tariffavtaler kan gi deg bedre rettigheter enn loven. Er du usikker, spør tillitsvalgt, fagforeningen, NAV eller Arbeidstilsynets svartjeneste.