Hva skal stå i en arbeidsavtale?

Kravet om skriftlig arbeidsavtale står i arbeidsmiljøloven § 14-5, og hva avtalen skal inneholde, står i § 14-6. Kravet gjelder alle arbeidsforhold: fast og midlertidig, heltid og deltid, sommerjobb og ekstrahjelp. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at avtalen blir laget.

Reglene ble strammet inn 1. juli 2024. Fristen for å få avtalen ble kortere, og listen over hva den skal inneholde, ble lengre. Endringene kom for å gjennomføre EUs direktiv om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår.

Når skal du ha fått arbeidsavtalen?

Fristen avhenger av hvor lenge arbeidsforholdet skal vare:

Før 1. juli 2024 var fristen én måned, både for nye avtaler og for endringer. Den gamle fristen står fortsatt i mange eldre maler, så ikke la deg lure av den.

Endringer som skyldes nye lover, forskrifter eller tariffavtaler, trenger ikke føres inn i arbeidsavtalen. Andre endringer, for eksempel ny stillingsprosent eller ny lønn, skal stå skriftlig senest den dagen de trer i kraft (arbeidsmiljøloven § 14-8).

Hva skal arbeidsavtalen inneholde?

Arbeidsmiljøloven § 14-6 lister opp hva avtalen minst skal inneholde. Her er punktene samlet i grupper:

• Partene og jobben: navn og organisasjonsnummer på arbeidsgiveren, navnet ditt, arbeidsstedet, og en beskrivelse av arbeidet eller tittel og stilling. Har du ikke ett fast arbeidssted, skal avtalen si det.
• Start og varighet: datoen du begynner, og om ansettelsen er fast eller midlertidig. Er den midlertidig, skal forventet varighet stå. Leies du ut fra et bemanningsforetak, skal avtalen også si hvem du leies ut til.
• Prøvetid: om det er avtalt prøvetid, og hvor lang den er.
• Arbeidstid og pauser: hvor lang og hvordan den daglige og ukentlige arbeidstiden er plassert, hvor lange pausene er, og eventuelle særlige arbeidstidsordninger. Er arbeidstiden variabel, skal avtalen si hvordan den fastsettes. Den skal også si hvordan vaktbytter skjer, og hvordan arbeid ut over avtalt tid ordnes og betales.
• Lønn: lønnen når du begynner, tillegg og godtgjøringer oppført hver for seg, og hvordan og hvor ofte lønnen utbetales.
• Ferie og fravær: retten til ferie og feriepenger, hvordan ferien fastsettes, og eventuell rett til annet betalt fravær.
• Oppsigelse: oppsigelsesfristene for deg og for arbeidsgiveren, og fremgangsmåten når arbeidsforholdet skal avsluttes.
• Opplæring: eventuell rett til opplæring som arbeidsgiveren gir.
• Pensjon og forsikring: ordninger for sosial trygghet som arbeidsgiveren helt eller delvis betaler, som pensjon og forsikring, og hvem som mottar innbetalingene.
• Tariffavtale: om arbeidsforholdet er regulert av en tariffavtale, og i så fall hvilken.

For flere av punktene kan avtalen vise til lov, forskrift eller tariffavtale i stedet for å skrive reglene ut. Det er derfor vanlig å se «oppsigelsestid etter arbeidsmiljøloven» eller «ferie etter ferieloven».

Hva hvis noe i avtalen er dårligere enn loven?

Da gjelder loven. Ifølge Arbeidstilsynet er punkter i arbeidsavtalen som strider mot arbeidsmiljøloven, ugyldige. Står det for eksempel at prøvetiden er ni måneder, gjelder lovens grense på seks måneder. Les mer om reglene for prøvetid.

Avtalen kan derimot gi deg bedre vilkår enn loven, for eksempel lengre oppsigelsestid eller betalt fri ved flere anledninger. Er arbeidsplassen bundet av en tariffavtale, bør du også sjekke at lønn og vilkår ikke er dårligere enn det tariffavtalen sier. Tariffavtalen er ikke lov, men den gjelder for deg hvis den omfatter stillingen din.

Noen avtaler har egne klausuler, for eksempel om konkurranseklausul eller bindingstid etter kurs. Les dem nøye før du signerer, og spør hvis du ikke forstår hva de betyr.

Hva gjør du hvis du ikke har fått arbeidsavtale?

Å jobbe uten skriftlig avtale betyr ikke at du står uten rettigheter. Men uten avtale er det vanskeligere å bevise hva dere ble enige om. Er du ansatt midlertidig og avtalen ikke sier det, skal du ifølge Arbeidstilsynet regnes som fast ansatt, med mindre arbeidsgiveren kan vise at det er overveiende sannsynlig at noe annet var avtalt. Les mer om midlertidig ansettelse.

Be om avtalen skriftlig, slik at du kan dokumentere at du har spurt. Du kan bruke denne teksten:

Var du ansatt før 1. juli 2024, trenger ikke arbeidsgiveren oppdatere avtalen din av seg selv. Men du kan be om at den blir supplert med de nye opplysningene. Arbeidsgiveren skal da gjøre det snarest mulig og senest to måneder etter at du spurte.

Hjelper det ikke å spørre, kan du kontakte tillitsvalgt, fagforeningen eller Arbeidstilsynets svartjeneste.

Dette bør du gjøre

• Be om arbeidsavtalen før du begynner, eller senest første uke.
• Sjekk at stillingsprosent, lønn, arbeidstid og startdato stemmer med det dere har avtalt.
• Se om ansettelsen står som fast eller midlertidig, og om prøvetiden er lovlig.
• Les særlige klausuler, som konkurranseklausul og tilbakebetaling av kurs, før du signerer.
• Ta vare på en signert kopi, også av senere endringer.
• Får du ny stillingsprosent eller ny lønn, be om at det står skriftlig fra første dag.