Mobbing og trakassering på jobben: hva kan du gjøre?

Arbeidsmiljøloven § 4-3 slår fast at arbeidet skal legges til rette slik at din integritet og verdighet blir ivaretatt, og at du ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, også det psykososiale.

Loven bruker ikke ordet mobbing. Mobbing kjennetegnes ofte av at én eller flere gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger som det er vanskelig å forsvare seg mot. Trakassering som har sammenheng med for eksempel kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller alder, og all seksuell trakassering, er i tillegg forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13.

Hva regnes som mobbing og trakassering?

Det avgjørende er hvordan handlingene virker, ikke bare hva den som står bak, mente. Eksempler kan være:

• utfrysing, for eksempel at du stadig holdes utenfor møter, informasjon eller sosiale samlinger
• latterliggjøring, nedsettende kommentarer eller sladder
• urimelig kritikk foran andre, eller at arbeidsoppgaver tas fra deg uten grunn
• trusler eller skremmende oppførsel
• uønsket seksuell oppmerksomhet: kommentarer, meldinger, bilder eller berøring

Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13 er seksuell trakassering uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Oppmerksomheten kan være både ord og fysisk atferd. Loven krever ikke at det har skjedd flere ganger, så én hendelse kan være nok.

En uenighet eller konflikt er ikke det samme som mobbing. Men konflikter som ikke blir løst, kan utvikle seg til mobbing. Derfor skal arbeidsgiveren gripe inn tidlig.

Hva må arbeidsgiveren gjøre?

Arbeidsgiveren skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering, og må følge opp når den får vite om det. Plikten innebærer ikke at all trakassering skal være umulig, men at arbeidsgiveren må ha forsøkt å hindre den med egnede midler. I praksis betyr det å ta saken på alvor, undersøke hva som har skjedd, høre begge parter og sette inn tiltak som faktisk stopper det.

Kollegaer har også en plikt. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal arbeidstakere si fra til arbeidsgiveren eller verneombudet så snart de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.

Melder du fra om trakassering, kan det være varsling etter arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Da er du vernet mot gjengjeldelse. Les mer om varsling på jobben.

Hvordan sier du fra?

Følg varslingsrutinene på arbeidsplassen hvis de finnes. Si fra til nærmeste leder. Er det lederen som er problemet, gå til lederens leder, HR, verneombudet eller tillitsvalgt. Si fra skriftlig, så du kan dokumentere hva du har meldt og når.

Hvor kan du få hjelp utenfor arbeidsplassen?

• Fagforeningen: kan gi råd og hjelpe deg i møter med arbeidsgiveren.
• Arbeidstilsynet: fører tilsyn med arbeidsmiljøet og kan gi arbeidsgiveren pålegg. Arbeidstilsynet avgjør ikke enkeltsaker mellom deg og kolleger, men svartjenesten kan gi veiledning.
• Likestillings- og diskrimineringsombudet: gir gratis veiledning om trakassering og seksuell trakassering.
• Diskrimineringsnemnda: behandler klager på trakassering og seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven.
• Fastlegen: hvis situasjonen går ut over helsen din. Se reglene for sykmelding.
• Politiet: ved vold, trusler eller andre straffbare forhold.

Blir du sykmeldt, gjelder et særlig vern mot oppsigelse på grunn av sykdom. Les mer om oppsigelse når du er sykmeldt.

Dette bør du gjøre

• Skriv logg over hendelsene med dato, hva som skjedde og hvem som var til stede.
• Ta vare på meldinger, e-poster og bilder som dokumenterer det som skjer.
• Si fra skriftlig til leder, HR, verneombud eller tillitsvalgt.
• Be om en samtale, og ta med noen du stoler på.
• Følg med på hva arbeidsgiveren gjør, og si fra igjen hvis ingenting skjer.
• Søk hjelp hos fagforeningen, ombudet eller fastlegen hvis det går ut over helsen eller saken står stille.