Varsling på jobben: hvordan varsler du, og hvilket vern har du?
Du har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og arbeidsgiveren har ikke lov til å straffe deg for det (arbeidsmiljøloven kapittel 2 A). Det er alltid lov å varsle internt i virksomheten og til offentlige myndigheter som Arbeidstilsynet. Vil du gå til media, gjelder strengere vilkår.
Innhold
Reglene om varsling står i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Du har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten du jobber i. Er du innleid, har du også rett til å varsle om forhold hos virksomheten du er leid inn til.
Loven gir deg to ting: retten til å si fra, og et vern mot at arbeidsgiveren straffer deg for det. Til gjengjeld må du gå forsvarlig fram. Det er lettere enn mange tror: varsler du internt eller til en offentlig myndighet, er det alltid lov.
Hva er et kritikkverdig forhold?
Et kritikkverdig forhold er noe som bryter med lover og regler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten, eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Loven nevner disse eksemplene:
- fare for liv eller helse
- fare for klima eller miljø
- korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
- myndighetsmisbruk
- uforsvarlig arbeidsmiljø
- brudd på personopplysningssikkerheten
Klager som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, for eksempel at du er uenig i lønnen din eller arbeidsoppgavene dine, regnes ikke som varsling etter loven. Unntaket er hvis forholdet også er kritikkverdig etter listen over. Trakassering kan for eksempel være både ditt eget problem og et uforsvarlig arbeidsmiljø. Les mer om mobbing og trakassering på jobben.
Hvem kan du varsle til?
| Hvem du varsler | Hva loven sier |
|---|---|
| Internt til arbeidsgiveren eller noen som representerer arbeidsgiveren, for eksempel leder eller HR, i tråd med varslingsrutinene eller en plikt til å varsle | Alltid lov |
| Internt via verneombud, tillitsvalgt eller advokat | Alltid lov |
| Offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet, for eksempel Arbeidstilsynet, Datatilsynet, Statsforvalteren eller politiet | Alltid lov |
| Media eller offentligheten | Lov hvis du er i aktsom god tro, forholdet har allmenn interesse, og du først har varslet internt eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil fungere |
Det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden for at du har varslet i strid med reglene, ikke du som må bevise at du gikk forsvarlig fram.
Er du usikker, kan du gå via tillitsvalgt, verneombud eller en advokat. Det regnes også som intern varsling, og de kan hjelpe deg å vurdere saken og velge riktig kanal.
Hvordan varsler du?
Loven stiller ikke krav om at varselet skal være skriftlig, men det er lurt. Da kan du dokumentere hva du sa fra om, og når. Hold deg til fakta: hva du har sett eller hørt, når det skjedde, og hvem som var involvert. Unngå å gå lenger enn nødvendig for å skaffe bevis, for eksempel ved å gå inn i andres e-post. Se reglene om e-post og innsyn på jobben.
Til [mottaker etter varslingsrutinen]
Varsel om kritikkverdige forhold
Jeg varsler med dette om forhold jeg mener er kritikkverdige, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.
Hva: [beskriv kort hva som har skjedd eller skjer]
Når og hvor: [dato, tidsrom, sted]
Hvem er involvert: [navn eller roller, hvis du kjenner dem]
Hvordan jeg kjenner til det: [selv sett, hørt, dokumenter]
Dokumentasjon: [liste over vedlegg, hvis du har]
Jeg ber om bekreftelse på at varselet er mottatt, og om informasjon om hvordan det blir fulgt opp.
Med vennlig hilsen
[navn, stilling, dato]
Hva må arbeidsgiveren gjøre når den får et varsel?
Arbeidsgiveren skal sørge for at varselet blir forsvarlig undersøkt innen rimelig tid. Virksomheter som jevnlig har minst fem ansatte, skal ha skriftlige rutiner for intern varsling, og mindre virksomheter skal ha det hvis forholdene tilsier det (arbeidsmiljøloven § 2 A-6). Rutinene skal minst inneholde en oppfordring til å varsle, fremgangsmåten for å varsle og fremgangsmåten for mottak, behandling og oppfølging av varsler. De skal være lett tilgjengelige for alle ansatte.
Har du ikke funnet rutinene, spør lederen, HR eller tillitsvalgt. Mangler virksomheten rutiner, kan du likevel varsle til ledelsen eller til en offentlig myndighet.
Hva er gjengjeldelse, og hva gjør du hvis det skjer?
Arbeidsgiveren har ikke lov til å straffe deg for å ha varslet. Gjengjeldelse er enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at du har varslet, for eksempel:
- trusler, trakassering, utfrysing eller usaklig forskjellsbehandling
- advarsel, nye arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering
- suspensjon, oppsigelse eller avskjed
Legger du fram opplysninger som gir grunn til å tro at du er utsatt for gjengjeldelse, er det arbeidsgiveren som må sannsynliggjøre at det ikke har skjedd. Blir du utsatt for gjengjeldelse, kan du kreve oppreisning og erstatning.
Tvister om gjengjeldelse kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda, som er gratis og kan tilkjenne oppreisning og i begrenset grad erstatning. Saker om oppsigelse og avskjed behandler nemnda ikke. De må gå til domstolene.
Får du oppsigelse etter et varsel, gjelder de vanlige fristene i tillegg. Se hva du gjør når du blir sagt opp.
Dette bør du gjøre
- Finn varslingsrutinene på arbeidsplassen, og les hvem du kan varsle til.
- Skriv ned fakta: hva, når, hvor og hvem, og ta vare på dokumentasjon du har lovlig tilgang til.
- Snakk gjerne med tillitsvalgt, verneombud eller advokat først.
- Varsle skriftlig, og be om bekreftelse på at varselet er mottatt.
- Vurder å varsle til tilsynsmyndigheten hvis intern varsling ikke fører fram.
- Opplever du gjengjeldelse, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Gjelder det oppsigelse eller avskjed, må du holde fristene i arbeidsmiljøloven.
- Noter alt som skjer etter varselet, hvis du opplever reaksjoner du mener er gjengjeldelse.
Andre spør også om
Kan jeg varsle anonymt?
Loven krever ikke at du oppgir navn, og mange virksomheter har anonyme varslingskanaler. Et anonymt varsel kan likevel være vanskeligere å undersøke, fordi ingen kan stille deg oppfølgingsspørsmål.
Er det varsling å klage på lønnen min?
Nei. Klager som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, regnes ikke som varsling, med mindre forholdet også er kritikkverdig etter loven, for eksempel lovbrudd eller uforsvarlig arbeidsmiljø.
Kan jeg gå rett til media?
Bare hvis du er i aktsom god tro, forholdet har allmenn interesse, og du først har varslet internt eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil fungere.
Kan jeg bli sagt opp fordi jeg har varslet?
Nei. Oppsigelse som reaksjon på varsling er forbudt gjengjeldelse. Arbeidsgiveren må sannsynliggjøre at oppsigelsen skyldes noe annet hvis du har gitt grunn til å tro at den henger sammen med varselet.
Må arbeidsgiveren følge opp varselet mitt?
Ja. Arbeidsgiveren skal sørge for at varselet blir forsvarlig undersøkt innen rimelig tid.
Kilder
- Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A Varsling (Lovdata)
- Arbeidstilsynet: Hva er varsling om kritikkverdige forhold?
- Arbeidstilsynet: Virksomheten skal ha rutiner for intern varsling
- Stortinget: Lovvedtak 70 (2018–2019) om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)
- KS: Varslingsveileder, forsvarlig fremgangsmåte
- Statens personalhåndbok PM-2020-2: Nye regler om arbeidsgivers håndtering av varsling (Lovdata)
- Stortinget: Innst. 521 L (2020–2021) om nemndsløsning for varslingssaker
Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din sak. Avtaler og tariffavtaler kan gi deg bedre rettigheter enn loven. Er du usikker, spør tillitsvalgt, fagforeningen, NAV eller Arbeidstilsynets svartjeneste.