Hva skjer på andregangsintervju, og hvordan forbereder du deg?

Mange arbeidsgivere har to eller flere intervjurunder, og NAV skriver at det er vanlig. Blir du kalt inn igjen, har du kommet forbi de fleste søkerne. Nå skal arbeidsgiveren velge mellom noen få kandidater som alle kan gjøre jobben, og ser etter hvem som passer best.

NAV anbefaler at du ved andre- og tredjegangsintervju spør arbeidsgiveren om det er noe spesielt du skal forberede. Svaret sier deg om du bør regne med en oppgave, en test eller nye personer rundt bordet.

Hva er forskjellen på første og andre intervju?

Hvordan forbereder du deg?

1. Skriv ned det du husker fra første intervju: hvem du møtte, hva de var opptatt av og hvilke svar du ikke var fornøyd med.
2. Forbered bedre svar på det som ble tynt. Du kan gjerne ta det opp selv: «Jeg har tenkt mer på spørsmålet ditt om …»
3. Gå dypere inn i virksomheten: årsrapport, nyheter, strategi og hva avdelingen skal levere det neste året.
4. Tenk gjennom de første månedene. Hva ville du gjort de første 30, 60 og 90 dagene? Selv om de ikke spør direkte, gir det deg gode svar.
5. Bestem lønnsspennet ditt før intervjuet. Se tips til lønnsforhandling.
6. Varsle referansene dine, og fortell dem hva stillingen handler om.
7. Forbered nye spørsmål. Nå passer det å spørre om vilkår som stillingsprosent, arbeidstid, prøvetid og pensjon.

Du kan sende en kort e-post for å finne ut hva du skal forberede. Eksempelet er oppdiktet.

Hva kan arbeidsgiveren be deg om?

• Case eller presentasjon. Spør hvor lang tid du har, hvem som skal høre på, og om du kan bruke PC og skjerm.
• Personlighetstest. Datatilsynet skriver at arbeidsgiveren kan be deg ta en personlighetstest, men ikke kreve det. Du kan si nei, men det kan føre til at du ikke får jobben. Opplysningene skal slettes når ansettelsesprosessen er over.
• Referansesjekk. Arbeidstilsynet skriver på ung.no at arbeidsgiveren bør spørre deg før de snakker med noen om deg.
• Politiattest. Arbeidsgiveren kan bare kreve politiattest når det står uttrykkelig i lov eller forskrift, for eksempel i skoler, barnehager og vaktselskaper. Du kan spørre hvor hjemmelen står.
• Kredittsjekk. Ifølge Datatilsynet er det sannsynligvis ikke lov å kredittsjekke alle søkere automatisk. Det kan være aktuelt i sluttfasen for stillinger med stort økonomisk ansvar.
• Helseopplysninger. Arbeidsgiveren kan ikke be om helseopplysninger ut over det som er nødvendig for arbeidsoppgavene i stillingen (arbeidsmiljøloven § 9-3).

Hvordan håndterer du lønnsspørsmålet?

NAV skriver at spørsmålet om lønnsforventninger ofte kommer i andregangsintervjuet eller når du får et tilbud. Oppgi et realistisk spenn, ikke ett tall, og begrunn det med erfaringen din og lønnsnivået for slike stillinger. Spør gjerne om hele pakken, som pensjon, arbeidstid og eventuelle tillegg, før du låser deg.

Hva skjer etter andregangsintervjuet?

Ofte ringer arbeidsgiveren og gir et muntlig tilbud. Takk for tilbudet, be om å få det skriftlig, og avtal når du skal svare. Lønn og startdato kan du forhandle om før du takker ja.

Arbeidsavtalen skal være skriftlig. Varer arbeidsforholdet mer enn én måned, skal den være på plass snarest mulig og senest sju dager etter at du begynte (arbeidsmiljøloven § 14-5). Sjekk at den har med det du ble lovet, som stillingsprosent, lønn, arbeidstid og eventuell prøvetid. Se hva arbeidsavtalen skal inneholde.

Får du nei, be om en tilbakemelding. Etter to intervjuer har arbeidsgiveren ofte konkrete grunner, og du lærer mye av å høre dem.

Dette bør du gjøre

• Spør arbeidsgiveren hva du skal forberede, og hvem du skal møte.
• Skriv ned det du husker fra første intervju, og forbered bedre svar på det som ble tynt.
• Bestem lønnsspennet ditt, og tenk gjennom hvilke vilkår som er viktige for deg.
• Gi referansene beskjed om at de kan bli ringt.
• Be om tilbudet skriftlig, og les arbeidsavtalen før du skriver under.
• Gå gjennom de vanligste intervjuspørsmålene en gang til.