Hopp til innholdet

Engangsstønad 2026: hvor mye får du, og hvem har rett?

Sjekket 14. oktober 2026 4 min lesing 4 kilder
Kort svar

Engangsstønaden er 92 648 kr per barn i 2026. Den er skattefri og gis til deg som ikke har rett til foreldrepenger, som regel fordi du ikke har hatt inntekt i 6 av de 10 siste månedene før fødselen. Du søker på nav.no tidligst i svangerskapsuke 22 og senest 6 måneder etter fødselen.

Innhold
  1. Hvor mye er engangsstønaden i 2026?
  2. Hvem kan få engangsstønad?
  3. Engangsstønad eller foreldrepenger: hva gir mest?
  4. Hvordan søker du om engangsstønad?
  5. Dette bør du gjøre

Engangsstønad er et fast beløp fra NAV ved fødsel eller adopsjon. Den er ment for foreldre som ikke har rett til foreldrepenger, eller som velger å ikke ta imot foreldrepenger. Reglene står i folketrygdloven § 14-17.

De fleste som får engangsstønad, er mødre som ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før fødselen, for eksempel fordi de har studert eller vært hjemme uten inntekt. Har du hatt nok inntekt, er det foreldrepenger som gjelder. Les om hvor mye du får i foreldrepenger.

Hvor mye er engangsstønaden i 2026?

Engangsstønaden er 92 648 kr for hvert barn du føder eller adopterer. Beløpet har gjeldt for fødsler og adopsjoner fra 1. januar 2023, og det er ikke endret i 2026. Får du flere barn samtidig, får du stønad for hvert barn.

Antall barnEngangsstønad
1 barn92 648 kr
Tvillinger185 296 kr
Trillinger277 944 kr

Engangsstønaden er ikke skattepliktig, og NAV trekker ikke skatt. Du får hele beløpet utbetalt, vanligvis én uke etter at søknaden er innvilget.

Forslag for 2027: I statsbudsjettet for 2027, lagt fram 7. oktober 2026, foreslår regjeringen å redusere engangsstønaden til 67 100 kr for barn som blir født eller adoptert fra 1. juli 2027. Dette er ikke vedtatt, og forslaget kan bli endret når Stortinget behandler budsjettet.

Hvem kan få engangsstønad?

  • Mor uten rett til foreldrepenger: du har ikke hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før fødselen, eller inntekten har vært lavere enn halvparten av grunnbeløpet, altså 68 274,50 kr i året.
  • Mor som velger engangsstønad: du kan velge engangsstønad selv om du har rett til foreldrepenger, men valget kan ikke endres senere.
  • Far eller medmor i noen tilfeller: for eksempel hvis mor dør i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen, og far overtar omsorgen.
  • Adopsjon: du kan få engangsstønad når du adopterer og ikke har rett til foreldrepenger. En mann som adopterer alene, kan også få den.

Med inntekt menes ikke bare lønn. Ytelser fra NAV som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger teller også med når NAV vurderer om du har rett til foreldrepenger. Har du hatt en av disse ytelsene, bør du derfor sjekke om du har rett til foreldrepenger før du søker om engangsstønad.

I tillegg må du være medlem i folketrygden. NAV vurderer medlemskapet når du søker, og har du nylig flyttet til Norge, bør du sjekke vilkårene på nav.no før du søker.

Engangsstønad eller foreldrepenger: hva gir mest?

Har du rett til foreldrepenger, gir de som regel mest, fordi du får inntekten din erstattet i mange uker. Har du lav inntekt, kan forskjellen likevel bli liten, siden foreldrepenger er skattepliktige og engangsstønaden er skattefri.

Eksempel: Ida har et grunnlag på 150 000 kr i året og rett til foreldrepenger. Hun tar 3 uker før fødselen, mødrekvoten på 15 uker og hele fellesperioden på 16 uker med 100 %, til sammen 34 uker eller 170 dager.
Dagsats: 150 000 / 260 = 576,92 kr
Foreldrepenger: 576,92 × 170 = 98 077 kr før skatt
Engangsstønad: 92 648 kr uten skatt
Med denne inntekten gir valgene omtrent like mye. Hvor mye skatt du betaler av foreldrepengene, avhenger av den samlede inntekten din det året. Med høyere inntekt gir foreldrepengene klart mer.

Ukene og fordelingen mellom foreldrene kan du lese om i artikkelen om foreldrepenger med 80 eller 100 prosent. Spør NAV før du velger, siden valget ikke kan endres.

Hvordan søker du om engangsstønad?

  1. Søk på nav.no. Logg inn og fyll ut søknaden om engangsstønad.
  2. Ved fødsel: du kan søke tidligst i 22. svangerskapsuke.
  3. Ved adopsjon: du kan søke når du har fått dato for omsorgsovertakelsen.
  4. Frist: søknaden må være sendt senest 6 måneder etter fødselen eller adopsjonen. Søker du for sent, mister du retten.
  5. Utbetaling: pengene kommer vanligvis én uke etter at søknaden er innvilget.
Søk så snart du kan etter uke 22. Da slipper du å tenke på fristen i en travel tid etter fødselen.

Dette bør du gjøre

  • Sjekk om du har hatt inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før termin. Har du det, kan du ha rett til foreldrepenger.
  • Har du rett til begge deler, regn ut hva foreldrepengene gir før skatt, og sammenlign med 92 648 kr skattefritt.
  • Søk på nav.no fra 22. svangerskapsuke, og senest 6 måneder etter fødselen.
  • Følg med på statsbudsjettet hvis barnet er ventet etter 1. juli 2027.

Andre spør også om

Er engangsstønad skattepliktig?

Nei. Engangsstønaden er skattefri, og NAV trekker ikke skatt av den.

Får man engangsstønad for tvillinger?

Ja. Du får 92 648 kr for hvert barn, altså 185 296 kr for tvillinger.

Kan far få engangsstønad?

I noen tilfeller, for eksempel hvis mor dør i forbindelse med fødselen og far overtar omsorgen, eller hvis en mann adopterer alene og ikke har rett til foreldrepenger.

Når blir engangsstønaden utbetalt?

Vanligvis én uke etter at NAV har innvilget søknaden.

Hva skjer hvis jeg søker for sent?

Fristen er 6 måneder etter fødselen eller adopsjonen. Søker du etter fristen, mister du retten til engangsstønad.

Kilder

  1. Folketrygdloven kapittel 14, § 14-17 Engangsstønad (Lovdata)
  2. NAV: Engangsstønad
  3. NAV: Rundskriv til folketrygdloven kapittel 14 (Lovdata)
  4. Regjeringen: Statsbudsjettet 2027 A til Å

Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din sak. Avtaler og tariffavtaler kan gi deg bedre rettigheter enn loven. Er du usikker, spør tillitsvalgt, fagforeningen, NAV eller Arbeidstilsynets svartjeneste.

Fikk du svar på spørsmålet ditt?