Arbeidsgiveren betaler ikke lønn: hva gjør du?

Lønnen skal betales på den lønningsdagen som står i arbeidsavtalen eller tariffavtalen. Kommer den ikke, har arbeidsgiveren brutt avtalen, og du har krav på pengene med renter. Du må likevel selv, eventuelt med hjelp fra fagforeningen, sørge for å kreve dem inn.

Hva som er riktig vei, avhenger av situasjonen: Er det en feil, nekter arbeidsgiveren å betale, eller har bedriften ikke penger? Uansett gjelder det samme: Reager raskt og skriftlig. Venter du, kan du tape rettigheter, særlig i lønnsgarantiordningen.

Hva gjør du når arbeidsgiveren ikke betaler lønn?

1. Sjekk at det faktisk mangler penger. Se på lønnsslippen og arbeidsavtalen: hvor mye skulle du hatt, og når? Les om hvordan du leser lønnsslippen.
2. Spør arbeidsgiveren skriftlig. En e-post samme dag kan løse en feil i lønnssystemet.
3. Send et skriftlig krav (påkrav). Oppgi beløpet, perioden og en frist på minst én uke. Send det slik at du kan bevise at det kom fram.
4. Kontakt tillitsvalgt eller fagforeningen. Er du medlem, kan du ofte få juridisk hjelp til å kreve inn pengene. Se hva en tillitsvalgt gjør.
5. Ta saken videre. Bestrider arbeidsgiveren kravet eller bare lar være å betale, kan du gå til forliksrådet. Har arbeidsgiveren ikke penger, kan konkurs og lønnsgaranti være veien.

Er lønnen betalt, men med trekk du ikke har avtalt, gjelder egne regler. Se kan arbeidsgiveren trekke deg i lønn.

Har du krav på renter når lønnen kommer for sent?

Ja. Er betalingsdagen fastsatt på forhånd, som en fast lønningsdag, løper forsinkelsesrente fra den dagen lønnen skulle vært betalt (forsinkelsesrenteloven § 2). Satsen fastsettes for et halvår av gangen og er Norges Banks styringsrente pluss minst 8 prosentpoeng.

Når bør du gå til forliksrådet?

Forliksrådet passer når arbeidsgiveren ikke betaler etter påkravet, eller er uenig i kravet. Saken sendes til forliksrådet i kommunen der arbeidsgiveren holder til. Forliksrådet prøver først å få dere til å bli enige, men kan også avgjøre saken. Betaler arbeidsgiveren likevel ikke, kan kravet gå videre til tvangsinndrivelse.

Gjelder det en større eller uklar tvist, for eksempel om du i det hele tatt har krav på lønnen, bør du få hjelp av fagforeningen eller en advokat før du går videre.

Hva skjer hvis arbeidsgiveren går konkurs?

Har arbeidsgiveren ikke penger, kan du som har lønnskrav, begjære arbeidsgiveren konkurs. Framgangsmåten er i korte trekk slik:

1. Konkursvarsel: Har arbeidsgiveren ikke betalt etter påkravet, sender du et konkursvarsel. Det må forkynnes for arbeidsgiveren, og arbeidsgiveren får to ukers frist til å betale fra forkynnelsen.
2. Konkursbegjæring: Er fristen ute uten betaling, sender du konkursbegjæring til tingretten der arbeidsgiveren har forretningsadresse. Den må komme fram innen to uker etter fristen, ellers må varselet forkynnes på nytt.

Lønnsgarantiordningen gjennom NAV dekker lønnskrav når arbeidsgiveren er konkurs. Ordningen dekker blant annet lønn og feriepenger. Det samlede kravet er begrenset til 2G på fristdagen, altså 273 098 kr når fristdagen er 1. mai 2026 eller senere. Kravet sendes til bostyreren i konkursboet, som sender det videre til NAV.

Hvor lenge kan du vente med å kreve lønnen?

Lønnskrav foreldes normalt etter tre år (foreldelsesloven § 2). Men fristene i lønnsgarantiordningen er mye kortere, og jo lenger du venter, desto vanskeligere kan det bli å få pengene. Det samme gjelder feriepenger som ikke er utbetalt når du slutter. Se feriepenger når du slutter i jobben.

Dette bør du gjøre

• Spør arbeidsgiveren skriftlig samme dag som lønnen mangler.
• Send et skriftlig krav med beløp, periode og en frist på minst én uke.
• Ta vare på arbeidsavtale, lønnsslipper, timelister og all korrespondanse.
• Kontakt tillitsvalgt eller fagforeningen.
• Nekter arbeidsgiveren å betale: vurder forliksrådet.
• Har arbeidsgiveren ikke penger: vurder konkursvarsel raskt, så du ikke mister lønnsgarantien.
• Krev forsinkelsesrente fra lønningsdagen.