Har du rett på pause på jobb, og er pausen betalt?
Du har rett på minst én pause når arbeidsdagen er over 5,5 timer, og pausene skal til sammen være minst 30 minutter når dagen er 8 timer eller mer (arbeidsmiljøloven § 10-9). Loven krever ikke at pausen er betalt, men den skal regnes som arbeidstid hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen eller det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom.
Innhold
Reglene om pauser står i arbeidsmiljøloven § 10-9. Det er lengden på arbeidsdagen som avgjør hva du har krav på, ikke stillingsprosenten din. Reglene er minstekrav. Er arbeidet fysisk eller psykisk belastende, kan det være behov for flere eller lengre pauser, og tariffavtaler og arbeidsavtaler kan gi deg mer enn loven.
Loven skiller mellom to spørsmål: om du har rett til pause, og om pausen regnes som arbeidstid. Det siste avgjør om pausen teller med i timene dine.
Hvor lang pause har du krav på?
| Arbeidsdagen din | Krav etter loven |
|---|---|
| 5,5 timer eller kortere | Ingen lovfestet pause |
| Mer enn 5,5 timer | Minst én pause |
| 8 timer eller mer | Pauser på til sammen minst 30 minutter |
| Mer enn 2 timer etter ordinær arbeidstid | En pause på minst 30 minutter, som regnes som arbeidstid |
| Under 18 år og mer enn 4,5 timer | En pause på minst 30 minutter |
Loven sier ikke hvor lang hver enkelt pause skal være. Arbeidstilsynet mener at en pause du skal spise i, ikke bør være kortere enn 20 minutter.
Eksempel: Lene jobber en vakt på 8 timer i en butikk. Pausene hennes skal da være minst 30 minutter til sammen. Det kan være én pause på 30 minutter, eller én spisepause på 20 minutter og én kortere pause på 10 minutter senere på dagen.
Er pausen betalt?
Loven sier ikke at pausen skal være betalt. Det den sier, er at pausen skal regnes som en del av arbeidstiden i to tilfeller:
- Du kan ikke fritt forlate arbeidsplassen i pausen.
- Det finnes ikke et tilfredsstillende pauserom.
Er ett av disse tilfellene oppfylt, teller pausen med i arbeidstiden din, og Arbeidstilsynet omtaler den som en del av den betalte arbeidstiden. Kan du gå fritt, og det finnes et godt pauserom, er det arbeidsavtalen, tariffavtalen eller arbeidstidsreglementet som avgjør om lunsjen er betalt.
Eksempel: Ahmed har 220 kr i timen og er på jobb fra kl. 07.00 til 15.30 med en halvtimes lunsj. Kan han gå fritt i pausen og bruke et pauserom, og lunsjen ikke er betalt etter avtalen, blir arbeidsdagen 8 timer og 1 760 kr. Må han være tilgjengelig og ta imot kunder i pausen, regnes pausen som arbeidstid. Da blir dagen 8,5 timer og 1 870 kr.
Når kan du ikke fritt forlate arbeidsplassen?
Det avgjørende er om du reelt har fri. Typiske eksempler er at du er alene på jobb og må ta imot kunder, at du må svare på telefon eller alarmer, eller at du ikke får lov til å gå fra avdelingen. Da er du i praksis på jobb, og pausen skal regnes som arbeidstid.
Kravene til pauserom og spiserom står i arbeidsplassforskriften. Arbeidstilsynet skriver at spiserommet bør gi mulighet til pause og avkobling, og at det skal være tilgjengelig når de ansatte trenger det. Mangler arbeidsplassen et slikt rom, regnes pausen som arbeidstid.
Hvilken pause har du når du jobber overtid?
Skal arbeidsdagen vare mer enn to timer etter ordinær arbeidstid, skal du ha en pause på minst en halv time (arbeidsmiljøloven § 10-9 andre ledd). Denne pausen regnes som arbeidstid.
Overtid har også egne grenser og tillegg. Se regler for overtid og hvor mange timer du kan jobbe per dag og uke.
Hva gjelder for deg under 18 år?
Barn og ungdom har strengere regler. Jobber du mer enn 4,5 timer på en dag, skal du ha en pause på minst 30 minutter. Pausen regnes som arbeidstid hvis du ikke kan gå fra arbeidsstedet i spisepausen, eller det ikke finnes pauserom. Du finner flere regler for unge arbeidstakere i artikkelen om sommerjobb, alder og lønn.
Hva gjør du hvis du ikke får pause?
Ta det først opp med lederen din. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å legge opp arbeidet slik at du får pausene du har krav på. Får du ikke gått fra arbeidsplassen i pausen, så be om at pausen blir registrert som arbeidstid.
Løser det seg ikke, kan du kontakte tillitsvalgt eller verneombud. Arbeidstilsynet har en svartjeneste du kan ringe, og tar imot tips om brudd på arbeidstidsreglene.
Dette bør du gjøre
- Sjekk i arbeidsavtalen eller tariffavtalen om lunsjen er med i den betalte arbeidstiden.
- Regn ut om vaktene dine er lengre enn 5,5 eller 8 timer, og om pausene holder lovens minimum.
- Må du være tilgjengelig i pausen, så si fra om at pausen skal regnes som arbeidstid.
- Før egen oversikt over arbeidstid og pauser.
- Får du ikke pausene du har krav på, så snakk med tillitsvalgt eller verneombud, eller ring Arbeidstilsynets svartjeneste.
Andre spør også om
Har man rett på pause etter 4 timer?
Ikke etter arbeidsmiljøloven hvis du er 18 år eller eldre. Kravet om pause gjelder når arbeidsdagen er over 5,5 timer. Er du under 18, har du rett på minst 30 minutter pause når du jobber mer enn 4,5 timer.
Hvor lang skal spisepausen være?
Loven setter ingen minstelengde for hver pause, men pausene skal til sammen være minst 30 minutter når du jobber 8 timer eller mer. Arbeidstilsynet mener en pause du skal spise i, ikke bør være kortere enn 20 minutter.
Må arbeidsgiveren betale pausen hvis jeg må svare på telefonen?
Kan du ikke fritt forlate arbeidsplassen i pausen, skal den regnes som arbeidstid. Da teller den med i timene dine.
Har deltidsansatte rett på pause?
Ja. Det er lengden på arbeidsdagen som avgjør, ikke stillingsprosenten. En vakt på mer enn 5,5 timer gir rett til minst én pause.
Gjelder pausereglene når jeg jobber overtid?
Ja. Skal du jobbe mer enn to timer etter ordinær arbeidstid, har du krav på en pause på minst en halv time, og den regnes som arbeidstid.
Kilder
- Arbeidsmiljøloven § 10-9 Pauser (Lovdata)
- Arbeidstilsynet: Working hours
- Arbeidstilsynet: Your rights and obligations when working in Norway
- Arbeidstilsynet: Krav til spiserom på arbeidsplassen
- Arbeidstilsynet: Arbeidstid for barn og ungdom under 18 år
Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din sak. Avtaler og tariffavtaler kan gi deg bedre rettigheter enn loven. Er du usikker, spør tillitsvalgt, fagforeningen, NAV eller Arbeidstilsynets svartjeneste.