Har du rett på velferdspermisjon ved dødsfall, flytting eller legetime?

Velferdspermisjon er fri fra jobben av en velferdsgrunn, som regel uten at du blir trukket i lønn. Typiske grunner er dødsfall og begravelse i nær familie, flytting, egen legetime eller å følge et familiemedlem til lege.

De lovfestede permisjonene står i arbeidsmiljøloven kapittel 12, og de fleste av dem er uten lønn. Retten til lønnet velferdspermisjon kommer i hovedsak fra tariffavtaler, personalreglementer, arbeidsavtaler og fast praksis på arbeidsplassen. Derfor kan svaret være helt forskjellig fra én jobb til en annen.

Hva gir loven deg rett til?

Retten til 10 dager i året for nødvendig omsorg gjelder når familiemedlemmet ikke klarer seg selv i situasjonen (arbeidsmiljøloven § 12-10). Permisjonen på 60 dager gjelder pleie i hjemmet. Arbeidstilsynet skriver at et ønske om å være sammen med en nærstående på sykehus eller institusjon ikke gir rett til denne permisjonen.

For sykt barn har du egne regler med lønn. Se hvor mange sykt barn-dager du har.

Hva gir tariffavtalene?

Mange tariffavtaler gir fri med lønn ved viktige velferdsgrunner. Det er avtaler og ikke lov, så det er teksten i avtalen som avgjør hvor mange dager du får og for hva.

• Staten: Hovedtariffavtalene i staten gir rett til velferdspermisjon når det foreligger viktige velferds- og omsorgsgrunner. Statens personalhåndbok sier at det ikke er angitt nærmere hvilke grunner som kan gi slik permisjon.
• Kommunene: Mange kommunale permisjonsreglementer viser til hovedtariffavtalen i KS-området, som åpner for velferdspermisjon med lønn i inntil 12 dager per kalenderår.
• LO–NHO-området: Avtalen om korte velferdspermisjoner er bilag til mange overenskomster. Arbeidsretten har beskrevet at den opprinnelig gjaldt begravelse i nærmeste familie, behandling hos spesialist og akutt sykdom i hjemmet, og at den senere har fått flere grunnlag, som flyttedager, blodgivning og konferansetimer i grunnskolen. Fraværet betales med ordinær lønn.
• Andre avtaler: Overenskomsten for private skoler gir for eksempel velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår når viktige velferdsgrunner foreligger.

Hva gjør du hvis du ikke har rett til lønnet fri?

Finnes det ingen avtale, er det opp til arbeidsgiveren om du får fri, og om den blir betalt. Spør lederen heller enn å ta det for gitt at svaret er nei.

Får du ikke velferdspermisjon, kan du ofte løse det på andre måter:

• Fleksitid: Har du fleksible arbeidstider, kan du jobbe inn fraværet.
• Avspasering: Har du til gode timer, for eksempel fra overtid, kan du avtale å ta dem ut.
• Ferie: Du kan be om å ta ut feriedager. Arbeidsgiveren bestemmer tidspunktet etter drøfting, se regler for ferie.
• Ulønnet permisjon: Du kan søke om fri uten lønn.

Hvordan søker du om velferdspermisjon?

Sjekk først personalhåndboken, arbeidsavtalen eller tariffavtalen, så du vet hva du kan ha krav på. Søk deretter skriftlig så tidlig som mulig. Ved dødsfall kan du gjerne si fra muntlig først og sende søknaden etterpå.

Dette bør du gjøre

• Finn ut om arbeidsplassen er bundet av en tariffavtale, og les bestemmelsen om velferdspermisjon.
• Sjekk personalhåndboken for faste regler ved dødsfall, flytting og legetimer.
• Søk skriftlig og få svaret skriftlig, særlig hvis permisjonen skal være med lønn.
• Trenger du fri for å hjelpe foreldre eller partner, så husk retten til inntil 10 dager i året etter arbeidsmiljøloven § 12-10.
• Er du usikker på hva avtalen gir, så spør tillitsvalgt eller fagforeningen.